16. og 17. november deltok Fredrik Mostad og Marthe Amdal (rådgivere) på konferansen: «Global Digital Transformation & Innovation Summit» i Amsterdam. Denne konferansen inneholdt et bredt spekter av foredrag innenfor de ikke helt presise begrepene «digitalisering» og «innovasjon». Foredragsholderne under konferansen kom i de fleste tilfellene fra globale konsern som Google, Philips, Linkedin og IBM.

Skrevet av Fredrik Mostad og Marthe Amdal, rådgivere i Itera. 

På konferansen ble sosialt lederskap, talentfulle ansatte og en sterk kultur i selskapet trukket frem som suksesskriterier for at et selskap skal lykkes med innovasjon. Foredragsholderne understreker at dagens toppledere må være sosiale ledere, da dette ofte viser seg å være en fordel når bedriften skal tiltrekke seg talent og drive innovativt. Selskapets største eiendel er de ansatte, der spesielt millennias spiller en viktig rolle i innovasjon, ettersom denne gruppen i større grad utfordrer status quo og besitter ferdigheter som er viktige å ta med inn i fremtiden.

Peter Druckers ordtak “Culture eats strategy for breakfast” ble ved flere anledninger tatt opp under konferansen. Å bygge en sterk kultur og være tro mot det selskapet sier det skal gjøre, er helt essensielt for å lykkes. Det er ikke enkelt å drive innovasjon hvis kulturen stritter imot endringer og kundene vil heller aldri elske selskapet før de ansatte gjør det. 

En ny strategi må først og fremst forankres i bedriftens kultur. 

For å bygge en sterk kultur anbefales det å tenke nytt, herav blant annet:

Blockchain - en disruptiv teknologi

Blant foredragene som ble holdt var det blant annet interessant å høre på Louis De Bruin fra IBM som jobber med IBMs utvikling og adopsjon av blockchainteknologien. De Bruin holdt et interessant foredrag der han fortalte om bakgrunnen og mulighetene for blockchain, samt hvilken potensiell påvirkning denne teknologien kan ha for dagens industrier.

Blockchain har i løpet av de siste årene blitt en av de mest omdiskuterte teknologiene som finnes i dagens næringsliv. Teknologien tar høyde for å forbedre ineffektive, kostbare og sårbare forretningsnettverk som er å observere på tvers av alle bransjer.

Blockchain handler i stor grad om konsensus, tillit og åpenhet.

Et godt eksempel på dette er den tungvinte prosessen ved internasjonale pengeoverføringer. Denne prosessen krever involvering av et mellomledd, eksempelvis Western Union, som medfører transaksjonskostnader. I tillegg er prosessen ofte langtekkelig og byråkratisk. Blockchainteknologien bygger imidlertid på prinsipper som har potensial for å eliminere både kostbare mellomledd og byråkrati.

Et eksempel en ikke kommer utenom når man diskuterer pengeoverføringer, og som belager seg på blockchainteknologi, er Bitcoin. Dette er en form for kryptovaluta som benytter seg av en desentralisert kontroll av transaksjoner, i motsetning til regulære valutaer hvor kontrollen normalt er sentralisert hos en statsbank. Gjennom kryptovaluta finnes det ingen tilsynsautoritet som kan kontrollere valutaens verdi, slik som sentralbanker kan gjennom å trykke konvensjonell valuta. Dette eliminerer behovet for et fordyrende mellomledd. For Bitcoin innebærer dette at transaksjoner utføres direkte uten et finansielt mellomledd.

Vi kan tenke oss at Fredrik ønsker å sende penger til Marthe. Fredrik benytter sin Bitcoinklient til å utføre overføringen. Selve transaksjonen er representert som en «block». «Blocken» kringkastes til nærliggende noder som sender informasjon om transaksjonen videre gjennom andre noder i nettverket. Nodene i nettverket godkjenner «blocken» dersom den er valid. Dersom «blocken» skulle være ugyldig vil den bli avvist. Etter at «blocken» er godkjent, vil den legges til i «blockchain-en». Dette gir en uutslettelig og transparent oversikt over alle transaksjoner som gjennomføres. Pengene blir så overført til Marthe.

På denne måten er det mulig å gjennomføre internasjonale pengeoverføringer umiddelbart uten at det i utgangspunktet påløper transaksjonskostnader.

Bitcoin er den ledende kryptovalutaen i dagens marked.

Antikkens Blockchain

Prinsippene bak blockchain høres tilsynelatende ut som moderne teknologi, men filosofien bak blockchain er gammel. I hvert fall om vi skal tro De Bruins beretning om innbyggerne i antikkens Polynesia.

I dette øyriket benyttet innbyggerne kolossale, sirkelformede bautasteiner som transaksjonsmidler i handelen. Det var imidlertid et problem å frakte flere hundre kilos tunge bautasteiner på små båter mellom de ulike øyene.

Innbyggerne løste dette problemet ved å plassere alle bautasteinene som var i omløp på en bestemt øy. Her ble steinene lagt permanent på en lang rekke, akkurat som i en sammenhengene kjede.

Øyboerne i antikkens Polynesia benyttet bautasteiner som transaksjonsmidler i handel.

Handelen mellom øyboerne ble gjennomført som tidligere, bortsett fra at de nå slapp å frakte med seg bautasteinene. Handelsmennene henviste rett og slett til en bautastein som de eide i kjeden av stein på den utvalgte øya. Alle øyboerne kjente til kjeden av bautasteiner og visste hvem som eide hvilke steiner. En handelstransaksjon ble verifisert ved at innbyggerne kunne bekrefte at kjøperen hadde eierskap til en bautastein i kjeden. Dersom en kjøper forsøkte seg å handle uten å eie en bautastein, ville dette umiddelbart bli avdekket av de andre øyboerne som overværet handelen.

På denne måten benyttet øyboerne i antikkens Polynesia en form for blockchain, som følger de samme prinsippene som dagens blockchain-teknologi belager seg på: transparens, sikkerhet og effektivitet.

The Hyperledger Project

The Hyperledger er et samarbeidsprosjekt med åpen kildekode som er opprettet for å fremme blockchain-teknologien på tvers av ulike bransjer. Det er et globalt samarbeid med Linuxstiftelsen i spissen, sammen med ledere innen bank, finans og teknologi. 


The Hyperledger Project tar sikte på å utvikle rammeverk for å benytte Blockchain på tvers av ulike bransjer.

Kongstanken bak blockchain er at det skal være en transparent teknologi som gir fullstendig oversikt og sikkerhet for brukerne - og som bygger på enkle prinsipper om konsensus, tillitt og åpenhet.

En kan tenke på Blockchain som et operativsystem for markedsplasser. Det foreligger et stort potensial til å redusere kostnader og kompleksiteten for få gjennomført aktiviteter i den virkelige verdens markeder – uavhengig hvilken bransje en opererer i.

For å kunne suksessfullt etablere blockchain-teknologien til kommersielle virksomheter kreves det følgelig transparens, robusthet, interoperabilitet og generell støtte fra et mangfold av ulike aktører som enes om prinsipper for utvikling. Det er dette «Hyperledger» handler om: ulike aktører som sammen bidrar med ressurser til å konstruere rammeverk og plattformer for blockchain.

Et av rammeverkene som har kommet ut av samarbeidet er «Hyperledger Fabric», som har dannet utgangspunktet for flere pilotprosjekter som er på «Proof of Concept-stadiet». Et av disse prosjektene er kjent som «BikeBlockchain». Baktanken til dette prosjektet er å utforme en strømlinjeformet prosess for sykkelhåndtering ved tilfeller av tyveri. Dette omfatter i dag en prosess der både eier, forsikringsselskap og politiet må involveres – og det medbringer ofte mye byråkrati med seg.

Når en kunde kjøper en sykkel vil denne sykkelen sammen med låsen bli registrert til den aktuelle brukeren i en blockchain. Da er all informasjon tilgjengelig for alle parter til enhver tid. Da kan prosessen ved sykkeltyveri bli håndtert i løpet av sekunder sammenlignet med dagens prosess som kan ta flere måneder.

Brukeren trenger kun å registrere seg på en plattformtjeneste. Sykkellåsen er en «smart lock», en IoT, som også kommuniserer med plattformen. Når brukeren låser sykkelen sendes det beskjed om dette til IoT-plattformen med GPS-lokasjon og status på sykkelen. I tilfelle sykkelen blir stjålet melder brukeren ifra om dette gjennom plattformen.

Da blir de øvrige aktørene informert om tyveriet. Politiet ser anmeldelsen i sin oversikt og bekrefter tyveriet.

Forsikringsselskapets «smart contract» vil aktiveres og validerer om sykkeleieren har rettmessig krav for kompensasjon. Da vil «smart contract-en» undersøke om sykkeleieren var forsikret, om sykkelen var låst og om politiet har bekreftet tyveriet.

Prosjektet «Bikeblockchain» gir en forbedret prosess for anmeldelse av sykkeltyveri, reduserer tid benyttet på forsikringskrav, og gir transparens for sykkeleierne. Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan blockchainteknologi som er støttet av et mangfold av aktører kan bli adoptert av forretningsmiljøer.

Formålet med «The BikeBlockChain» er å effektivisere prosessen tilknyttet forsikringskrav ved sykkeltyveri.

Oppsummering

Det var en interessant og inspirerende konferanse som traff godt med ulike foredrag innenfor digitalisering og innovasjon. Mange av foredragene var særlig rettet mot større, internasjonale konsern, og vi sitter med inntrykk av disse virksomhetene ikke er like flinke til å agere på nye måter å drive forretning på. Mange av diskusjonene på konferansen var tilknyttet problematikken ved å implementere ny strategi og teknologi i selskapet for hele bedriften. Det virker spesielt å være en utfordring dersom du har mange tusen ansatte som skal involveres i en slik prosess.

Louis De Bruin sitt foredrag om Blockchain skilte seg definitivt ut i konferansen, og vi er overbevist om dette kommer til å være en betydningsfull teknologi med potensial for å omvelte alle typer industrier. Dersto raskere en tar til seg kunnskap om Blockchain, jo bedre rustet står en til å agere i konkurransen mot andre aktører. 

Nysgjerrig på å lære mer om Blockchain? Hør denne episoden av podcasten vår "Iterasjoner"!